Fadderuke, treningsfri og frustrasjon

Huff… Ja du leste riktig. Denna karen har vært med på fadderuka i Oslo denne uka. Noe jeg trodde jeg aldri skulle gjøre igjen når jeg var 24 år, men jaggu tok jeg feil. Jeg skulle visst gjøre det igjen, bare 10 år etter forrige gang jeg gjorde det. Denne gangen som «eldsten» og «go´gutten» i følge alle på Faddergruppe 3 på Høyskolen Kristiania, men allikevel – jeg skulle gjøre det og jeg ville gjøre det med stil…

Men, så var det dette store «men»et da. 
Det er nå engang sånn at det er ikke alltid like lett å være han på 30 år som prøver å henge med i svingene på drikkeleker, park-fylla, dags-fylla, vorspiel, nachspiel og gudene vet hva med 10 år yngre ramp i Oslos gater. I allefall var det sånn jeg følte meg når jeg på tirsdag morgen våknet opp etter 4 timer søvn med skallebank, svett klær og en klam følelse i magen. Det verste med det hele var vel at jeg våknet av en melding fra en fadder med teksten – «er det noen som vet når vorspielet starter og hvor vi skal være?»
Altså, hadde de fleste av oss blitt edru engang?

Om jeg hadde visst at det var slik fadderuka hadde tenkt å behandle meg er det ikke helt sikkert jeg hadde blitt så ivrig med allikevel 🙂 – men dog – jeg dro på vorspiel på tirsdag rundt kl 15:00 og festen var i gang på nytt. 

Og sånn gikk i grunn hele uka for seg. Det heter jo at «hver dag er en fest» – men jaggu føler jeg at hverdagene godt kan forbeholdes å være sober også 🙂
Men – man skal vel egentlig bare være fadderbarn en gang i livet og det er vel ikke helt meningen at man skal være det som 30 år gammel mann og ha faddere som er 6 år yngre  enn seg 🙂 Men moro har det jo vært lell egentlig. Selv om setningen «jeg skal aldri drikke igjen» begynner å dimme sakte men sikkert i hodet mitt om dagen 🙂

Videre så er jo ikke akkurat Fadderuka så veldig forenlig med livet som treningsnarkoman, løpegal PT med to Marathon foran seg. Det skal vel som regel godt gjøres å klare å brenne lyset i begge ender over lenger tid 🙂 

Og ja, det resonnementet der stemmer ganske bra. Siden jeg møtte opp i Kuba-parken på mandag kl. 12:00 har jeg hatt null energi, hverken til løping eller styrketrening og har såvidt gått meg en liten tur i ny og ne for å holde kroppen i gang når jeg har vært hjemom.
Heldigvis har jeg et ganske greit fundament å ta av, så noen mil mindre denne uken enn vanlig er i grunn ikke det værste som kunne skje i forhold til målene mine. Men et problem er jo at jeg har hatt en hel uke uten trening og også fylt den uken med alkohol og dritt 🙂 – og det er ikke akkurat det lureste jeg har gjort tror jeg 🙂 Men hva er vel livet uten litt utfordringer??

IMG_0867
Bilde tatt under løpetur på Grefsen for noen uker siden

Så her sitter jeg da, ser tilbake på Fadderuka og egentlig gremmes litt. I kveld er det avsluttende konsert på Rockefeller med Staysman, Oral Bee, Katastrofe og litt av hvert, men helt ærlig tror jeg at jeg nå heller hiver i meg et glass med iskald Pepsi Max og kommer meg ut på løpetur før jeg mister motet helt.
Det er aldri for sent å
 begynne å trene vet du 🙂 

 

-Jørn- 

PS!! – Følg meg på Instagram og Facebook for de siste oppdateringene i livet

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s