Nordmarkstravern nr 46 – en opplevelse verdt å lide for

Ja, som jeg lovet dere skulle jeg stille både til Nordmarkstravern og Oslo Marathon i 2018. Da var løp nummer 1 gjennomført – og bare halvparten gjenstår 🙂
Kort og godt, Nordmarkstravern er en fryd for øynene, men et helvete for kroppen! 

IMG_1104
God stemning blant de rundt 1500 startende før start i solsteika

Altså, dette løpet var egentlig noe jeg meldte meg på, på pure f… Jeg har ikke rare erfaringen med stiløp de siste 2-3 årene, og har heller ikke pushet farten på 30+ km det siste året. Men det skulle ikke hindre meg 🙂 

kl. 08:15 møtes vi på parkeringsplassen på Sognsvann for å få utdelt startnummer, bli dyttet inn i busser og skysset til Stryken i Nittedal hvor startskuddet skal gå noen timer senere.
Allerede her merker jeg at angsten i grunn kommer litt krypende,
«er jeg egentlig forberedt nok? kommer jeg til å klare å komme meg til mål? har jeg rett skopar?»
Vel, svaret på alt dette var vel egentlig nei når jeg tenkte meg om, men vettu, samme f… det vel. Mitt eneste mål for dagen var å bevise for meg selv at jeg kunne komme meg hjem fra Nittedal, og helst via Sognsvann før det hadde gått over 4 timer.

Vel fremme på Stryken blir vi møtt av en speaker som ønsker velkommen, fritt inntak av væske før turen og godt organiserte dofasiliteter. Damene hadde til og med fått egent «tissetelt» – så dette lyste lang vei av en arrangør med erfaring. Det var ca 1,5 time til start, og jeg forholdt meg forsåvidt rolig. 

Planen var klar hele veien. Jeg skulle bruke de 4 første «flate» kilometerene på grusvei til å varme opp kroppen skikkelig, finne en rytme og holde meg til den. Planen var i grunn å holde meg til rundt 7-7:30 min/km i allefall den første milen, bare for å kunne finne mitt tempo og min rytme. Ikke bry meg om resten av gjengen.
Når starten gikk – vel, da tror jeg den planen gikk rett ut av vinduet og litt til.

11:10:07 – starten gikk for 7 sekunder siden, og jeg passerer tidsmatten på start, så klokken min starter å tikke. Feltet beveger seg som det alltid gjør i en start, litt sakte og klønete, men musikken i ørene mine begynner å spille og alt virker lovende. Helt til vi starter på den første ministigningen…

Planen min om å holde meg rolig og bare kjøre mitt eget løp forsvinner tydeligvis rett ut av vinduet og skylappene er langt nede virker det som. Pulsen har fått et skikkelig skvett, langt opp i 80% av maks og farten er nærmere 5:30 min/km. Noe jeg foreløpig ikke har merket stort til, men nå kommer den første store stigningen opp til Bakken Gård (7,5 km). Her går det på bred og god grusvei hele veien, men den slake fine oppoverbakken mot Bakken Gård er nok mer enn bare en slak og fin kosetur.
Men når alt kommer til alt så ser jeg Bakken Gård i det fjerne og jeg bestemmer meg for å ta det roligere når jeg passerer gården.

Oppe på toppen ved gården får vi kjapt påfyll av drikke og en liten snack-bit. Samtidig får jeg en av funksjonærene til å drukne meg halvveis med hageslangen så jeg får kjølt meg ned litt. – helt tydelig at LongSleeve var unødvendig i dag.

Men men. Etter gården gikk det slakt nedover en liten stund, og det er her det skjer. 9,8 km ut i løpet, og det første overtråkket kommer.
FAEN!!
Men den som gir seg er en dritt. Og etter 200 meter med gange er foten tilbake i gamet og jeg begynner å løpe igjen. Jeg tok en kjapp kikk på klokka og skjønte at jeg måtte roe meg ned litt. Jeg hadde sålangt løpt pent på en tid som tilsa at jeg skulle være i mål på langt under 3 timer. Med et mål om 4 timer ish var dette kanskje litt frisk satsing??

Heretter går det godt og fint en god stund og kommer meg til neste utfordring. 

Etter drøye 8 km til på miks av sti og grusvei starter det værste med turen i følge de fleste.
Stigningen opp mot Gørjahøgda
Dette er mildt sagt en treningstur. Fra Gørja og opp til Gjørjahøgda går det uavbrutt på «Blå-sti» og det går trygt sagt «oppover». På ca 1,2 km går det 130 høydemeter oppover, og alt er på ullent terreng og denne stigningen får du midt i trynet. Straks du er på toppen av Gørjahøgda går det plutselig 150 meter rett ned igjen etter kun noen få 100 meter. Denne bakken gjør beina dine til godt mer en gelé og du skulle vel egentlig ønske at du kunne bryte her. – Det var her det 2 overtråkket kom 🙂

Etter Gørja gikk det egentlig ganske greit, men det gikk både opp og ned på formen. Hver gang jeg møtte på blå-stien endte jeg som regel opp med å småbanne litt for meg selv og bite tennene sammen.

Når jeg endelig runnet hjørnet på Nordseter og fikk en siste slurk med saft var bena mine så ødelagte at jeg hadde mest lyst å begå selvmord i Akerselva, men skjønte at det ville være en dårlig ide. Det var kun 8 km igjen til målgang og det gikk på grusvei hele veien.
Men det skal sies at Ankerveien er et hel…. når man først har løpt over 2 mil i skauen… 

Jeg møtte veggen to ganger til før jeg så snurten av Sognsvann. Ankerveien starter med to krappe stigninger opp til skisporet mot Sognsvann, og her endte jeg opp med frisk gange etterfulgt av litt halt gange når den nå ødelagte ankelen virkelig sa i fra om at jeg hadde tråkket over for 5 gang 😀

Sognsvann – f… de la om løypa og ga oss en ekstra halv kilometer til mål :-/
Når jeg endelig kom meg til Sognsvann kom jeg på at løypa var lagt om til fordel for et arrangement på NIH. Derfor måtte vi via jordene på baksiden av NIH og inn mot Nordberg Skole fra vestsiden.
Men, her var det bare å gire ned, hente rennafart og komme seg i mål. 1 KM igjen!!

ENDELIG I MÅL!!! 

Når jeg endelig kom meg i mål viste klokka 4:08:12 – en helt grei tid for en som siktet på under 4 timer men egentlig skulle brutt flere ganger grunnet skader 🙂
I mål sto Ullevål og Tåsen Fysioterapi klare med benker og reparerte oss. Derfor var det bare å legge seg på benken å bli reparert en liten stund før man satte kursen hjem.

Kort og godt.
Dette løpet er noe av det hardeste jeg har vært med på av fysisk anstrengelse, men noe av det vakreste også. Utsikten, naturen og stemningen under løpet er verdt noen timer med blodslit og vondt i hele kroppen. Om du vurderer å melde deg på er det ingen ting å lure på, gjør som meg og meld deg på til neste års utgave av Nordmarkstravern. Dette er noe alle kan klare og ingen vil angre på!

IMG_1102
Kartutsnitt fra klokka etter løpet. Tiden stemmer ikke overens med den offisielle tiden, men km og fart er nok ganske så innafor. 
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s